Vi er omgitt av ulike typer informasjon i form av reklame og ulike praktiske opplysninger. For at informasjonen skal nå flest mulig, er det viktig at den er gjenkjennelig og lett å oppfatte – som enkle piktogrammer og symboler.

Denne høsten ønsker KINOKINO bl.a. å se nærmere på hvordan kunstneren Lars Arrhenius har brukt enkle tegn og symboler til å fortelle historier - om kompliserte liv, valg og strukturer, om menneskelige kvaliteter, gaten og byen samt nærmiljøet og storsamfunnet. Hvordan henger disse nivåene sammen – det hverdagslige og individuelle og det politiske og fellesskapet?

Høstens program har fått tittelen TEGN I TIDEN, og inkluderer i tillegg til hovedutstillingen med Lars Arrhenius bl.a. tre utstillinger i eget prosjektrom, filmvisninger, foredrag og debatter, samt et prosjekt for barn i tilknytning til hovedutstillingen.

LARS ARRHENIUS

Utgangspunkt for tema og øvrig program denne høsten er hovedutstillingen i galleriet med arbeider av den svenske kunstneren Lars Arrhenius. Det er første gang kunstneren har en større separatutstilling i Norge.

Lars Arrhenius bor og arbeider i Stockholm. Han er utdannet ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm og Rijksakademie van Beeldende Kunsten, Amsterdam i Holland. Siden slutten av 1990-tallet har han arbeidet med digitale animasjonsfilmer og store grafiske vegginstallasjoner sammensatt av c-print.

Arrhenius er internasjonalt anerkjent og har hatt en rekke separatutstillinger på museer og gallerier i Europa og USA, og han er representert med arbeider på bl.a. Moderna Museet, Stockholm, Centro Galego de Art Contemporánea (CGAC), Spania, West Collection, Philadelphia, USA, Stedelijk Museum, Amsterdam, Holland, Stichting Océ v.d. Grinten, Holland, Stitching Koninklijke Bijenkorf Beheer, Holland, SAK - Sveriges Allmänna Konstförening, Statens Konstråd, Nationalmuseum, Stockholm, Artimo, Amsterdam, Holland, Norrköpings konstmuseum, Malmö Konstmuseum,  Västerås konstmuseum, Arken Museum for Moderne Kunst, Copenhagen, Danmark, Helmond Museum, Holland.

Hovedtemaet i hans kunst er mennesket og hverdagens dramaer. Til tross for et enkelt uttrykk, rommer Arrhenius' verker fine følelsesmessige dimensjoner av både alvor og humor. Arbeidene er på ulike måter et speilbilde av tiden vi lever i, og Arrhenius bruker dem til å fortelle historier. Arrhenius humoristiske bruk av onomatopoetika skaper en kjede av hendelser som knytter de lydene vi hører til en rekke handlinger og konsekvenser. Arbeidene hans er samtidig en kritikk av de samme rutiner og ritualer, der alt dreier seg om gjenkjennelse. Vi spør oss selv – Er dette alt? – Er det slik resten av livet mitt skal være? Livet som menneske er forutsigbart og består av symboler og klisjeer – samtidig som vi har ulike valg. – Kan mønstre brytes? Kan livene våre endres?

Enten du ser på en gate, en boligblokk, en by, eller ser lenger bak, fokuserer Arrhenius på de endeløse aktiviteter i et urbant liv, og tilbyr et sosiologisk syn på kompleksitet og repetisjon av menneskelig atferd. Som en moderne Bruegel, undersøker Arrhenius den tragikomiske verden rundt ham. Arbeidene til Arrhenius har vært vist over hele verden (se cv).

Verkene som vises er:

Arbeidene som presenteres er:

• ”The Man without one Way”, c-print, 1999

• ”The Man without Qualities”, animasjonsfilm, 2002

• ”The Street”, animasjonsfilm, 2004

• ”Habitat”, animasjonsfilm, 2006

• ”Murmurs of Earth”, animasjonsfilm, 2006

• ”The Big Store”, animasjonsfilm, 2008

• ”Showtajm”, episoder av Barne TV, 2011.

Utstillingen omfattede en stor vegginstallasjon med 171 bilder, samt tre animasjonsfilmer. I tillegg kommer en egen barneavdeling med en animasjonsfilm og utdrag fra barnetv-serien Showtajm, et samarbeid med Daniel Westlund.

I forbindelse med KORT på KINOKINO, kortfilmfestivalen i desember, vises også filmen "The Big Store" fra 2008, som viser de siste åtte minuttene før mordet på den svenske utenriksminister Anna Lindh i det luksuriøse kjøpesenteret NK i Stockholm i september 2003.
 

THE MAN WITHOUT ONE WAY

En ung mann går langs en gangsti. Bildene er uten ord, uten skygger, bare en rekke datagenererte bilder som ser ut som baderomsfliser – et kvadrat, flatt og rent - i grått, rosa, lys oliven, lyse umbra og turkis. Rekken av fliser står sammen med to andrerekker, en over, en under. I det som kan kalles hyper-bilder (som i hypertekst), begynner vi å se de ulike mulighetene som åpner seg for mannen. I midtfeltet, etter 80 rammer, når han endelig hjem, uskadd, men i de to alternative scenariene, påvirker mange hendelser reisen. I én stopper han et øyeblikk for å ta av seg genseren, passerer under en stige, og blir dødelig truffet i hodet av en fallende hammer. I en annen, biter en liten hund ham i hånden, noe som får ham til å springe på en kvinne som bærer en potteplante. Hun blir først sint, men da hun ser at han er såret, inviterer hun ham hjem, og de begynne muligens et kjærlighetsforhold.

Serien viser hvordan tilfeldige avgjørelser kan forandre livet ditt. De to-dimensjonale bildene viser hvordan valg får konsekvenser, og hvordan hverdagslig hendelser kan få katastrofale følger. ”Mannen uten en vei” blir drept fire ganger, skadet tre ganger, har sex en gang, hjelper noen som blir angrepet av en skinhead og finner en pakke med penger i en søppeldunk. Kunstneren leker med mønstre: i et scenario inspiserer han et tau, i en annen ignorerer han det. Nysgjerrighet og glede synes å være gode grunner til å avvike fra det enkle og trygge veivalget.
 

THE MAN WITHOUT QUALITIES

”The Man without Qualities” handler om en vanlig mann som kjemper seg gjennom livet, fra vugge til grav. Verket spiller på konvensjoner, både i bilder og lyd. Bildene er selvproduserte piktogrammer - globale informative symbol, et språk som gjør det enkelt for betrakteren å identifisere seg med karakterene i filmen. Disse symbolene har som regel klare betydninger, for eksempel "stopp", "spis her", "gå dit". Her blir tre enkle figurer og en bowlingkule til et symbol på lykkelig familieidyl. En figur i en drink blir symbol på hva denne enkle familielykken gjør med oss. Ved å plassere et utvalg av disse bildene i rekkefølge, kan en mye mer kompleks historie bli fortalt, en historie om en mann av kjøtt og blod. Fraværet av personlige egenskaper er totalt. Han er født, vokser opp i en kjernefamilie, gifter seg og skilles, kjører i fylla, havner i fengsel og forenes med kona igjen. Alt han gjør passer inn i en generell og avpersonifisert statistikk. Livet er en tragedie, en synliggjøring av bortkastede muligheter, en standard kurve av vante hendelser, som vi mot bedre vitende bare trekker på skuldrene av.

Beskrivelser av menn er ofte alvorlige, med menn i dress, opptatt med arbeid og buisness. Kunstneren kjente seg ikke igjen i disse beskrivelsene, og ønsket i dette verket å lage en fortelling om en mann av ”kjøtt og blod” – en som lignet på kunstneren selv. Han valgte å bruke enkle symboler – piktogrammer – som vi alle kan kjenne oss igjen i. Han tok utgangspunkt i den han mente var en typisk ”svensk mann”, en antihelt - litt håpløs, litt hjelpeløs – en understatement figur. Arrhenius ble derfor overrasket da han oppdaget at menn i mange land kjente seg igjen i denne figuren og dens forhold til livets rutiner og vante strukturer.

- Det er noe ufattelig trygt i livets repitisjoner og rutiner, sier kunstneren. Når du står opp og går ut, fungerer samfunnet slik du forventer – med barnehager, skoler, butikker, lover og regler. Tenk om du kom ut en dag – og ingenting av dette fantes. Alle disse rutinene gir en sterk, gjerne falsk, trygghetsfølelse.
 

THE STREET

 

I denne animerte filmloopen, er 24 timer av livet i en storby portrettert. Ved hjelp av en sofistikert lydcollage som bakgrunn, starter alt klokken 7 am med den skingrende lyden av en vekkerklokke. Folk drar til arbeid, sette seg fast i trafikken, har kaffe, føder, går på shopping, gjør øvelsene, tar hunder på tur, går hjem, lager mat, ser på TV, sover, snorker. Byen fremstår som drevet av en gigantisk motor, uten noe tegn på en bremse.
 

HABITAT

I denne animasjonen får vi følge ni personer og en hund i en tre-etasjers bygning. Ingen er hovedpersonen, i stedet blander de enkelte historiene seg sammen til en historie der årsak og virkning er sentrale begreper. Det er et urbant drama, der det vanlige blander seg med det absurde og humor med alvor. Dette er den tredje piktogramfilmen, og den fullfører serien ”The Man without Qualities”, som handler om enkeltpersonen, ”The Street”, som handler om samfunnet, og ”Habitat” som handler om menneskets habitat.